Vårt gamle hus

Sommer i Syrinveien! 
Å, som jeg nyter disse varme, gode sommermånedene! Fjernt er vinterkalde gulv, litt trekk her og der, dager der vi må tidlig opp for å fyre i ovnen, knirkete gulv og skjeive dører. 
For selvom det gamle huset vårt er en moderne bolig, er det ikke til å komme bort fra det faktum at det er bygget på slutten av 1800-tallet, og til tross for all sin sjarm hender det jeg dagdrømmer om varmekabler i gangen, å slippe å fyre i ovnene på kalde vinterdager, eller å måtte gå i kjelleren etter ved. 
Men slike tanker er langt borte når det er Juni og godt og varmt. Som når jeg kan drikke morgenkaffen på verandaen og myse utover byen, plukke syriner og jasmin utenfor soveromsvinduet, når tøyet svaier til tørk ute på tørkesnoren, og en flue som surrer dovent i den stekende vinduskarmen og alt bare er idyll. 
De dagene jeg ønsker snø og kuldegrader akkurat dit pepper´n gror er det lett å glemme noe av det mest sjarmerende ved Syrinveien 3: nemlig det fine lyset som slipper inn, de gamle ovnene, tømmergulvene jeg har fått male i akkurat de fargene jeg vil, takhøyden- og tømmerveggene med historier i- som vitner om liv som er levd, generasjoner og mennesker som har kommet og gått, og et hus som har speidet utover Drammen by i over 100 år, og vært vitne til en hel, liten historie!

Mang en morgen har staret med en frisk diskusjon om hvem som skal ut i stua for å fyre i ovnen, eller  hvem som må ned i kjelleren etter ved. Da er det godt å kunne skylde på at det står dårlig til med speider-kunnskapene, at hakkespett-boka aldri har blitt lest, og det kan ta sin tid før en får fyr. Dere kan jo gjette hvem som stort sett slipper unna... Men når det først knitrer og spraker i denne er det lite som er så koselig. Og godt og varmt blir det!

Sannsynligvis vil ikke min neste bo-situasjon tillate å male alle gulv i fine farger, så jeg har virkelig boltret meg når jeg først hadde sjansen med disse gamle tømmergulvene, og er glad for å få tasse rundt på hvite, grå og mintgrønne gulv!

Etter mye frem og tilbake med meg selv fikk de fine, gamle tømmerveggene i stua forbli i sin opprinnelige form og farge. Mange farger var oppe til vurdering, men er glad jeg valgte å beholde det originale, og havnet tilslutt på at de fungerer som en litt røff kontrast til alt det hvite!

Jernstøp-ovnen på soverommet er kanskje den fineste i all sin utsmykkede prakt, men er den eneste av husets ovner som ikke er i bruk. Den gjør heller nytten som klesheng til fine plagg som fra tid til annen får henge framme.

Full takhøyde gir store, luftige rom som "puster".

Jeg er ekstra glad i tømmerveggene på kjøkkenet, som jeg synes er med på å tilføre en skikkelig dose personlighet og særpreg. 

 Ovnene i huset er koksovner, og det ligger fortsatt igjen et aldri så lite koks-lager nede i kjelleren. Ovnen på kjøkkenet har små etasjer inni til kjeler og kasseroller, hvor jeg kan se for meg tidlig beboere i Syrinveien 3 varmet vann til kaffen eller vaskevannsfatet.