fredag 27. juli 2012

Bæreglede!

Og når vi først er inne på mammablogging.. Da må jeg bare få sagt hvor sjeleglad jeg er for at jeg bestemte meg for å bære rundt på babyen denne gangen! Jeg var litt skeptisk, og har alltid sett for meg "bæremammaer" som en gjeng med høy- intellektuelle, barbeinte og økologiske damer fra øvre Tåsen, pluss at det ikke fungerte helt da jeg forsøkte sist med Oscar. Men når sant skal sies var ikke motivasjonen helt til stede heller- og det må den nesten være for at en skal lære å vikle seg inn i et 5 meter langt sjal...
Ihvertfall for en vimsete og utålmodig sjel som meg. Jeg hadde Babybjørn som jeg brukte til Oscar som fungerte helt greit, men jeg hadde alltid følelsen av at han ikke satt helt optimalt oppi der og jeg hadde ikke armene fri på samme måten.
Elastisk sjal fra Babylonia. Valgte en nøytral farge som funker til hverdags og fest i en lys farge som anbefales for sommerbabyer.
Men lille Herman elsker å være oppi sjalet sitt og være tett inntil meg! Han sover ikke så mye ellers, men i sjalet sovner han etter max 2 minutter. Og så får jeg armene fri og får gjort littegrann mens han sover- og blir ekstra mobil med tanke på at jeg også har en liten 3-åring å ta meg av! En annen grunn til at jeg ønsket å bære denne gangen er at vi er en familie som er glad i å være ute og gå i skogen- helst litt utenfor allfarvei- på kronglete skogsstier osv. Og dit kommer man jo ikke med barnevogn..
Elastisk sjal fra Wrapsody- Bali Stretch: er tynt som en bomulls-tshirt, supermykt og noe mer stretchy sjal med fine mønstre som er laget av batikk- kunstnere på Bali, Indonesia. Perfekt å bære i når vi skal til Frankrike i August.
Jeg grublet lenge og vel på hvilken bæreform som ville passe meg best, og valget falt tilslutt på et elastisk sjal- en Tricot Slen fra Babylonia. Har fått mange gode råd og "opplæring" av min bæreglade venninne Ellen, og av henne har jeg i tillegg fått en nydelig selvsydd mei-tai, et statisk sjal, og fått låne et tynnere og mer stretchy sjal fra Wrapsody- som er utlånt med tanke på å bruke det i varmere strøk senere i sommer.
Ved siden av det praktiske er det hyggeligste ved å bære nærheten du får til barnet, og en bonus er at man får så utrolig mange hyggelige blikk og kommentarer fra fremmede hvor enn jeg går- og man kommer i snakk med alle slags folk!
Statisk sjal. I en alder av 3 har Oscar blitt for stor og tung for Norrøna-meisen. Men når små bein er slitne kan det være greit å ha dette sjalet med i sekken for å bære på ryggen.

Jeg vil anbefale alle nybakte foreldre å vurdere denne typen bæring på det varmeste, og et tips er å alliere deg med en god bærevenn for råd og tips om knytting osv- så ikke man blir stoppet på Teknisk Museum og får sjenn av høyintellektuelle og økologiske (men ikke barbeinte..) damer fra øvre Tåsen fordi man har knyttet feil..
Mei-tai. Kan brukes fra nyfødt til store 3-4 åringer og også et alternativ å ha med i sekken. Da denne er litt kjappere å komme inn og ut av enn sjalet (om det ikke er knyttet på forhånd) er denne genial til å ha i bilen til inn og ut av butikken, levering i bernahagen, etc.



Norrøna meisen har vi brukt myyyye på utallige turer fra Oscar var  7 måneder gammel. Denne meisen er den letteste på markedet og har i tillegg det største oppbevaringsrommet. Ikke "tak" hvis det skulle regne men det har vi løst med å ha en regnponcho liggende i rommet. Pulk og meis har vært to svært viktige verktøy for at denne familien har kommet seg ut og fått løst litt endorfiner, og en kilde til mosjon og fine naturopplevelser sammen!

Man blir rett og slett litt "frelst" og på tettinntil.no kan du møte andre bærefrelste. De oppsummerer bæring slik:
Nybakte foreldre erfarer at babyer trenger mye nærhet. Spedbarnstiden kan gjøres betraktelig lettere ved å anskaffe et verktøy som lar deg gi trøst, nærhet, varme, smertelindring, kos - og samtidig gir deg frie armer. Bæring fremmer faktisk også melkeproduksjonen!

Etterhvert som barnet vokser blir radiusen større, men hun setter fremdeles pris på tryggheten nær mamma og pappa. Små, trøtte bein som trenger å hvile blir gode som nye etter en stund på ryggen. Skogsstier kan erobres, trapper forseres, du kan gå forbi heiskøen og vite at du ikke trenger bruke tiden din i den. 

mandag 23. juli 2012

HURRA FOR SYRINVEIEN 3! Og noen tanker..



I disse dager er det ett år siden bloggen Syrinveien 3 ble til! På dette året har Syrinveien 3 blitt et morsomt fristed der jeg kan uttrykke meg i ord og bilder- og har gått fra å være en ren interiørblogg til å etterhvert omhandle også littegrann hverdag- og familieliv.
Og nettopp i den anledning har jeg gjort meg noen tanker.

I Dagbladet Magasinet tidligere i år skriver Trude Ringheim i kronikken "Kvalmt Perfekt" at såkalt mammablogging bør forbys på bakgrunn av at mammabloggere er en gjeng konservative husmødre som gjennom bloggene sine serverer en iscenesatt og selvsentrert suppe av seg selv og eget liv- med barna i hovedrollen. -En fornærmelse mot barnas individualitet og integritet, da barnas deltagelse ikke er et valg de foreløpig kan gjøre selv, mener Ringheim. Innlegget i sin helhet er kanskje dratt litt ut av proposjoner, men jeg må også innrømme at jeg må si meg delvis enig i mye av det hun skriver.
For det florerer virkelig av pene mødre med pene barn i pene hus rundt om i blogg-land om dagen, og i likhet med Ringheim stiller jeg meg ofte spørsmål om hvorvidt disse bruker tid på barna sine fremfor å dokumentere det livet de kanskje burde vært mer til stede i- samt tidvis spekulativ og nesten hemningsløs detaljert skildring av familielivet. Men jeg har likevel behov for å nevne et par ting;

Jeg håper lesere av Syrinveien 3 og lignende blogger som omhandler interiør/hverdag/familieliv forstår at- som i vårt tilfelle- kun viser bruddstykker fra en hverdag, og langt fra vårt fulle og hele liv.
Som også består av kaotiske hverdager, fulle skittentøyskurver, diskusjoner om regninger som skal betales og kjedelige fiskepinnemiddager. Som jeg overhodet ikke har behov for å lufte her inne.
Det har blitt slik i mediehverdagen vår at vi til enhver tid dokumenterer hvor vi er, hvem vi er sammen med og hvor langt vi løper. Slik jeg ser det er årene med små barn kanskje noen av de mest slitsomme og utfordrende, men også de mest givende i løpet av hele livet, og som også byr på noen av de fineste øyeblikkene. For ved siden av det interiør-relaterte velger jeg fra tid til annen å dele små hverdagsøyeblikk- som fra min side verken er redigert eller iscenesatt.
Jeg håper da at lesere klarer å skjelne streben etter "det perfekte liv"- fra det å ha et positivt fokus. For jeg velger også å tro at det er hyggelig og interessant å lese om noe som er positivt- men som også gir et uredigert og nyansert bilde av virkeligheten. Her vil du aldri finne photoshopede bilder av en smilende, cupcake-bakende mor (dvs. meg:-) ) og to, små matrosdress-kledde barn, men små glimt fra hverdagen i og utenfor vårt gamle hus.

Jeg innrømmer selvsagt at jeg gjerne rydder et rom før det avbildes, men håper jeg ikke mistenkes for å være en som pynter på virkeligheten, fremmer noen form for redigert lykke, eller å være en slags ambassadør for det perfekte liv blandt fargekoder, oppussingsprosjekter, skogsturer og syltetøyoppskrifter her inne.
På generelt grunnlag er jeg tilhenger av at folk får gjøre som de vil uten å måtte tenke så mye på hva andre måtte mene, men håper at alle oppegående og reflekterte mennesker som velger å legge ut bilder av eget liv og barna sine på nettet- uansett sosialt medie- reflekterer over hva som legges ut- og definerer hvor egne grenser går.
Jeg føler på ingen måte et behov for å forsvare hva jeg selv gjør, men gjør meg alltids noen tanker i det grenser flyttes på. Og jeg ønsker å dele de med dere.

Med det sagt feirer jeg meg selv littegrann, og ønsker velkommen inn til alle som er innom Syrinveien 3 der jeg deler min interesse for interiør, våre huslige og kreative prosjekter- og små, enkle, men magiske og dog så realistiske hverdagsøyeblikk!

lørdag 21. juli 2012

Saft&Sylt

Da vi fikk fixet opp hagen i våres var vi så heldige å få mange lass med jord fra naboen i Syrinveien 4, og med på lasset fulgte også en ripsbusk, en solbærbusk og en bringebærbusk. Og til tross for lite sol og mye regn bærer de nå store, solmodne bær- klar for innhøsting av små, ivrige fingre. Vi er glade for å ha arvet disse buskene, som sikkert har gledet små munner i Syrinveien 4 opp gjennom årene- og siden fuglene har fløyet fra redet i Syrineveien 4 vil buskene garantert være til glede tvers over veien her hos oss i årene som kommer også! 
Utålmodig har noen forsynt seg med små smaksprøver helt siden bærene var små, sure, grønne kart- og gleden er derfor stor over at de endelig er klare til bruk- og det som ikke får plass i munnen og finner veien ned i magen må nesten plukkes og syltes og saftes før det er for sent. Så nok en gang har jeg satt igang med friskt mot og en pakke "Jam"!

Syltetøy:

2 kg bær
1 liter vann
1 kg sukker
1 pk Jam syltepulver


Fremgangsmåte:
Rens og vask bærene. Kok bær og vann i 15 minutter. 

Tilsett syltepulver og kok
blandingen i ca 2 min under omrøring. 

Ta kjelen til siden og tilsett sukker. Rør godt til alt er oppløst.
Fyll straks på varme glass og skru godt igjen 
og sett glassene på hodet til de er avkjølte.







torsdag 19. juli 2012

Insta-week-ation
































































Ahhhh- ferie...Jeg klager ikke lenger over dårlig vær, men nyter å ha avbrekk fra hverdagen og alt det rutinepregede og hverdagslige, og det å ha tid sammen med min lille familie. Som å få gjort litt nyttige ting hjemme- til helt unyttige ting som å putte flamingoer i geléen, rusle over Ypsilon Bro en tidlig morgen og spise en is, å kunne drikke en god morgenkaffe på trappen mens jeg maler en stol...

- Og ikke ta hensyn til vær og vind og ta dagene som de kommer, og kunne oppleve ting sammen, som å sette oss i bilen for å besøke gode venner. Og denne gangen gikk turen til Hafjell/ Lillehammer og dagene ble som vanlig hyppig dokumentert på Instagram. Far i huset fikk endelig rase litt fra seg igjen i doseringsløypene på downhillsykkel og vi besøkte Lilleputthammer.

Lilleputthammer viste seg og være en overraskende bra familiepark! For i tillegg til de små husene jeg husker fra da jeg var liten, var parken en god del oppgradert siden den gang og kunne blant annet by på både karusell, pariserhjul, berg-og-dalbane, tog, biler, båter, ennå flere biler- og ikke minst gravemaskiner! En passe stor og oversiktelig park for familier med små barn, der vår (snart) 3-åring hadde glede av alle fasilitetene som passer for nettopp alle småputter fra 90 cm og oppover. Virkelig verd et besøk!!!

En opplevelse var også caféen "Atelier Kakao" i gågata i Lillehammer. For makan til finere café- eller chocolateria- skal du lete lenge etter; god mat og en fristende kakedisk- og jaggu var ikke interiøret til å spise opp også med tapeter fra Eijffinger og masse fine farger jeg angrer på at jeg ikke spurte etter kodene på! Alle som befinner seg i- eller kjører forbi Lillehammer City avlegge dette stedet et besøk!

onsdag 18. juli 2012

Fargeklatter på gråværsdager

Hva gjør man når regnet siler ned og tåka ligger tett midt i Juli og i ferien? Jo, en har jo ikke mer morro enn det en lager sjøl, og vi følte en strerk trang til å tilføre litt farger og få litt tutti-frutti-tropicana stemning på de grå regnværsdagene:







Jo, vi gjør dette:
* Spiser gele´med vaniljesaus med flamingoer oppi
* Lager is
* Maler en stol mintgrønn
* Drikker iste fra en gul karaffel
* Tar oss en cocktail: Mangojuice med parasoller
* Fargelegger
* Får dilla på å lage bilder i picframe

søndag 15. juli 2012

Farge til furua: "Poppy Mint"

Furustol nr. 2 fikk ny farge, en god stund etter at stol nr. 1 fikk fargen jeg døpte "Pudderdrøm" (Som du kan lese om her!) Atter en gang falt valget på mintgrønn- kode 0010-B90G denne gangen, funnet hos Møbel Pøbel, som i sin tur er funnet hos Kasparas Regnbue. Har du ikke vært innom disse bloggene, anbefales de på sterkeste for herlige farger og masse fin inspirasjon- spesielt når det gjelder nettopp det å gi nytt liv til gamle møbler!
Jeg har visst et behov for å døpe fager, og denne kalte jeg for "Poppy Mint", ettersom jeg har brukt mange varianter av mintgrønn, og denne liksom "popper" litt:-)
Den skal også brukes på et spennende DIY-prosjekt på et ganske vesentlig møbel vi har har stort behov for leeenge! Håper bare det funker sånn som jeg har sett for meg! Som vanlig er det noen som har idéene, og andre som må ta sag og hammer fatt, og sette idéene ut i live- så vi får se... Funker det skal dere selvsagt få se resultatet!

fredag 13. juli 2012

Nye Instagram-moments

Her har vi ligget nede for telling med omgangs-syke alle mann- ikke akkurat så mye å skrive hjem om fra oss i det siste men noe har vi da opplevd mellom slagene, vi har bl.a. gjort dette:






























...reist tur/retur Drammen-Arna med toget over fjellet til Osterøy. 3 hotte tips for 7 timer togtur alene med 2 gutter: Brannmann Sam-app på Ipaden, bære-sjal og anti-bac. 
...klappet og hilst på forskjellige dyr på gården til fetterne. Og fått kjøretur i traktoren!
...lært oss noen nye triks!
...kost oss med lille, store Herman som alt er rukket å bli 7 uker
...nesten tråkket på en svær og feit hoggorm!
...lekt med fetterne og sjekket ut Leo´s lekeland
...vi rakk også et 1/2 bryllup på Holmsbu før sykdommen innhentet oss på ny...
...fått skviset inn noen friminutter ved tastaturet
...slått til med hjemmelaget sushi og sashimi
...fått nytt kamera, Canon 550D. LYKKE!!!
...en aldri så liten lykkestund: 2 brødre ser på smurfene hånd i hånd i pysjen om morningen. Får håpe den idyllen varer...
...Herman. Snart 8 uker. Iiiiiiiik- hvor ble tiden av....?


LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...