HURRA FOR SYRINVEIEN 3! Og noen tanker..

I disse dager er det ett år siden bloggen Syrinveien 3 ble til! På dette året har Syrinveien 3 blitt et morsomt fristed der jeg kan uttrykke meg i ord og bilder- og har gått fra å være en ren interiørblogg til å etterhvert omhandle også littegrann hverdag- og familieliv.
Og nettopp i den anledning har jeg gjort meg noen tanker.

I Dagbladet Magasinet tidligere i år skriver Trude Ringheim i kronikken "Kvalmt Perfekt" at såkalt mammablogging bør forbys på bakgrunn av at mammabloggere er en gjeng konservative husmødre som gjennom bloggene sine serverer en iscenesatt og selvsentrert suppe av seg selv og eget liv- med barna i hovedrollen. -En fornærmelse mot barnas individualitet og integritet, da barnas deltagelse ikke er et valg de foreløpig kan gjøre selv, mener Ringheim. Innlegget i sin helhet er kanskje dratt litt ut av proposjoner, men jeg må også innrømme at jeg må si meg delvis enig i mye av det hun skriver.
For det florerer virkelig av pene mødre med pene barn i pene hus rundt om i blogg-land om dagen, og i likhet med Ringheim stiller jeg meg ofte spørsmål om hvorvidt disse bruker tid på barna sine fremfor å dokumentere det livet de kanskje burde vært mer til stede i- samt tidvis spekulativ og nesten hemningsløs detaljert skildring av familielivet. Men jeg har likevel behov for å nevne et par ting;

Jeg håper lesere av Syrinveien 3 og lignende blogger som omhandler interiør/hverdag/familieliv forstår at- som i vårt tilfelle- kun viser bruddstykker fra en hverdag, og langt fra vårt fulle og hele liv.
Som også består av kaotiske hverdager, fulle skittentøyskurver, diskusjoner om regninger som skal betales og kjedelige fiskepinnemiddager. Som jeg overhodet ikke har behov for å lufte her inne.
Det har blitt slik i mediehverdagen vår at vi til enhver tid dokumenterer hvor vi er, hvem vi er sammen med og hvor langt vi løper. Slik jeg ser det er årene med små barn kanskje noen av de mest slitsomme og utfordrende, men også de mest givende i løpet av hele livet, og som også byr på noen av de fineste øyeblikkene. For ved siden av det interiør-relaterte velger jeg fra tid til annen å dele små hverdagsøyeblikk- som fra min side verken er redigert eller iscenesatt.
Jeg håper da at lesere klarer å skjelne streben etter "det perfekte liv"- fra det å ha et positivt fokus. For jeg velger også å tro at det er hyggelig og interessant å lese om noe som er positivt- men som også gir et uredigert og nyansert bilde av virkeligheten. Her vil du aldri finne photoshopede bilder av en smilende, cupcake-bakende mor (dvs. meg:-) ) og to, små matrosdress-kledde barn, men små glimt fra hverdagen i og utenfor vårt gamle hus.

Jeg innrømmer selvsagt at jeg gjerne rydder et rom før det avbildes, men håper jeg ikke mistenkes for å være en som pynter på virkeligheten, fremmer noen form for redigert lykke, eller å være en slags ambassadør for det perfekte liv blandt fargekoder, oppussingsprosjekter, skogsturer og syltetøyoppskrifter her inne.
På generelt grunnlag er jeg tilhenger av at folk får gjøre som de vil uten å måtte tenke så mye på hva andre måtte mene, men håper at alle oppegående og reflekterte mennesker som velger å legge ut bilder av eget liv og barna sine på nettet- uansett sosialt medie- reflekterer over hva som legges ut- og definerer hvor egne grenser går.
Jeg føler på ingen måte et behov for å forsvare hva jeg selv gjør, men gjør meg alltids noen tanker i det grenser flyttes på. Og jeg ønsker å dele de med dere.

Med det sagt feirer jeg meg selv littegrann, og ønsker velkommen inn til alle som er innom Syrinveien 3 der jeg deler min interesse for interiør, våre huslige og kreative prosjekter- og små, enkle, men magiske og dog så realistiske hverdagsøyeblikk!