Mitt sommerparadis

Mitt lille sommerparadis ligger på en liten øy ute i havgapet, og hvert år når jeg vender tilbake til øya med det lille, hvite huset er det som en tidsmaskin som tar meg tilbake i tid. Tilbake til barndommen, for her har jeg tilbragt hver eneste sommer siden jeg var liten baby.
- Syn og lukter er nøyaktig de samme, lyden av bøyer som klukker i vannet er den samme, til og med inne på hytta er det fint lite som har skjedd de siste femti år- det er som om tida har stått helt stille og alt er fullstendig uforandet tross alle omstendigheter som har skjedd rundt omkring i verden.
- Lukten av tang, båtbensin og tjære i boden- og Færder Fyr som fortsatt blinker trofast der ute.

For alt var bedre før, var det ikke? Det er mulig jeg har forgylt minnene en smule, men jeg kan ikke huske regnværsdager og atter regnsværsdager fra da jeg var liten. Da var nemlig dagene lengre, været bedre, vannet varmere, jorbærene søtere, morellene saftigere, myggstikkene flere, beina brunere og isen større. Ja, alt var bedre før som de sier, og da passer det jo godt å presentere disse bildene i skikkelig vintage stil, her jeg sitter og forsøker å lære meg Photoshop Actions. -Akkurat slik jeg ser Vasskalven for meg hvis jeg lukker øynene en nitrist dag i Mars.

Og jeg vil så fryktelig, fryktelig gjerne at mine egne barn skal oppleve øya og barndom her akkurat slik jeg selv gjorde det- en gang i tiden da vi faktisk fikk fisk på kroken og sprang sorgløse rundt på øya med fettere og kusiner fra tidlig til sent og ikke satt inne i regnværet og spilte Angry Birds på Ipaden, men gjorde vintage ting som sikkert har gått ut på dato- som å fiske krabber på brygga, bygge hytter i trærene og leke "Boksen Går".

Som sagt bærer ikke interiøret preg av forandring; her er det ekte vintage representert av florlette gardiner, blomstrete tapeter, gammelrosa vegger, malerier av båter og svart- hvitt fotografier fra en tid som er forbi.