Diskusjonen rundt nødvendigheten av et juletre har pågått en stund her i huset.
For en som er tradisjonsmenneske og jule-elsker på sin hals (med en hang til å kjøpe STORE juletrær..) er det faktisk ganske trist og stusselig å se for seg en jul uten tre her i Syrinveien 3- med duften av granbar og synet av treet mot "nye" hvite gulv..
For en som er tradisjonsmenneske og jule-elsker på sin hals (med en hang til å kjøpe STORE juletrær..) er det faktisk ganske trist og stusselig å se for seg en jul uten tre her i Syrinveien 3- med duften av granbar og synet av treet mot "nye" hvite gulv..
Med argumenetene fra sin bedre halvdel om at halve Desember tross alt skal tilbringes til fjells, og at akkurat i år må treet vike plass for en kjempestor lekegrind, måtte jeg se slaget som tapt.
Hvertfall nesten..
Hvertfall nesten..
For sent på kvelden den 30 da alle de tjuefire pakkene skulle pakkes inn var det nemlig tilløp til en aldri så liten krise, da julekalenderen plutselig var borte, vi kunne ikke finne den noe sted- både loft og kjeller ble endevendt uten resultat. Og redningen (kunne blitt) årets store hit for min del- nemlig washitape (og inspirasjon inne på diverse blogger) som en slags midlertidig kalender-løsning til kalenderen dukket opp. Som vanlig litt tilfeldig- og uten en særlig plan, og litt på øyemål gikk jeg til verks og limte dette juletreet rett opp på veggen.
Men Mommos hjemmebroderte julekalender som har vært i bruk hver jul siden 1983 og som nå har gått i arv til min eldste sønn dukket heldigvis opp tilslutt, men "treet" fikk bli! "Pynet" med sorte og beige stjerner i lær fra Søstrene Grene og glittertråder. Og julekulene... de havnet på oliventreet som pent må finne seg i å være vikar i år.
HEI:))
SvarSlettSÅ BRA KALENDEREN DUKKET OPP!
KLEM ELI:)