Påfyll

Akkurat nå trengte jeg en sårt etterlengtet "pause" fra hverdagen. Som Jegerjonathan så fint sa det her om dagen; den som tror barseltid bare er slaraffenliv må tro om igjen! Etter to uker inne med to syke barn kan jeg føle meg litt som en tiger i bur, og kan komme til å "glefse" litt ekstra (unødvendig) etter de rundt meg...

Derfor var det veldig godt å komme opp til fjells, og dagen i dag var en av de dagene som virkelig gir påfyll, energi og overskudd for lang tid fremover. Jeg er nemlig skrudd sammen slik at endorfinene hoper seg opp til små knuter som må løses litt på med jevne mellomrom, og den beste og mest effektive måten å løse opp disse på er å gå en lang tur på ski!

Langrenn har en nesten meditativ innvirkning på meg- jeg legger igjen eventuelle problemer bak meg i skisporet, tenker klarere i den kalde, klare lufta- og "store" problemer blir små trivialiteter i den store sammenhengen- jeg får rett og slett satt saker og ting i perspektiv!

Og i dag var jeg tidlig ute i det fine morgenlyset i et frossent vinterlandskap i åtte blå, med milevis av sylskarpe, men fløyelsmyke skispor foran meg- helt alene i fjellet med Bitihorn som ruver majestetisk i forgrunnen.

Da er det slik at jeg bare må stoppe litt opp, se rundt meg og puste- suge litt på øyeblikket og nyte livet!