Solhilsen på en regnværsdag!

Etter en lengre tid hjemme i permisjon har overgangen tilbake til full jobb og en helt ny hverdagskabal med to barn i barnehage vært stor. Jeg har gått fra å ha litt for mye tid til overs, til å klemme inn mest mulig i løpet av 24 timer- og den siste tiden har det til stadighet slått meg hvor mye av døgnet man egentlig "er" veldig mye enn "bare" seg selv.

Forhåpentligvis er jeg meg selv fullt og helt i alt jeg gjør, men jeg skal også være mamma, kjæreste, ansatt, venninne, kollega, søster, samfunnsborger, famliemedlem. Og alt dette krever sin bit. Og hvor mye tid i løpet av disse 24 timene er jeg egentlig bare "meg"?

Jeg har derfor bestemt meg for å gjøre noe ekstra verdifullt i løpet av tiden jeg har helt for meg selv. Og løping og yoga er nettopp noe av det som gir meg noe tilbake- som gir glede og overskudd til å "være" alt det andre som forventes at jeg er i løpet av døgnets resterende timer.

Etter noen års opphold er jeg ny-frelst på Yoga om dagen, og går i en kjempefin klasse 90 minutter en gang i uka. Utover dette forsøker jeg å hvertfall starte eller avslutte dagen med minst én solhilsen- sekvens, noe som kan komme godt med i disse tider, når dagene blir stadig kortere og mørkere.

(En kort- versjon av solhilsen vises her , som egentlig består av 7 øvelser i 12 steg som gjentas i to sekvenser,  men hadde bare ni ruter til disposisjon og rekkefølgen på øvelsene blir derfor heller ikke riktig:-) Presiserer at jeg på ingen måte er noen erfaren utøver av Yoga, og et trent øye vil helt sikkert finne mange småfeil å pirke på her. Men øvelse gjør som kjent mester!)