NIB-utfordring: Kreativ med tekstiler

NIB har ny og morsom utfordring på gang- "Kreativ med tekstiler". Kreativitet + tekstiler passer meg aldeles ypperlig siden jeg hvertfall føler meg ganske så kreativ i omgang med tekstiler. Som blant annet har resultert i en liten "hule" under den innebygde køyesengen på gutterommet:
(Hjemmesnekret stige og køyeseng. Stoffet er fra Stoff&Stil. Fikk dog litt syhjelp av min mor..)

Og som dette stykket drivved som fungerer som klesheng for ekstra fine plagg på soverommet. 

(Denne idéen skal jeg innrømme å ha stjålet..Drivved fra stranden på hytta og ny fin-fin kjole fra By Zoé som skal brukes i dåp på søndag!)

Eller som disse gardinene som fungerer som "skapdører" til klesskapene på soverommet. 

(Gardinene "Moa" er kjøpt på Princess, men jeg kom hvertfall opp med den geniale ideén selv! Rosa lenestol fra Nordal)

I tillegg er jeg tidvis hekta på å sy på symaskinen. Resulterer ofte i en liten pute-bonanza:
( Har hvertfall sydd to av dem selv. Selvsydde puter sammen med puter fra DAY og Anouska.)

Mitt sommerparadis

Mitt lille sommerparadis ligger på en liten øy ute i havgapet, og hvert år når jeg vender tilbake til øya med det lille, hvite huset er det som en tidsmaskin som tar meg tilbake i tid. Tilbake til barndommen, for her har jeg tilbragt hver eneste sommer siden jeg var liten baby.
- Syn og lukter er nøyaktig de samme, lyden av bøyer som klukker i vannet er den samme, til og med inne på hytta er det fint lite som har skjedd de siste femti år- det er som om tida har stått helt stille og alt er fullstendig uforandet tross alle omstendigheter som har skjedd rundt omkring i verden.
- Lukten av tang, båtbensin og tjære i boden- og Færder Fyr som fortsatt blinker trofast der ute.

For alt var bedre før, var det ikke? Det er mulig jeg har forgylt minnene en smule, men jeg kan ikke huske regnværsdager og atter regnsværsdager fra da jeg var liten. Da var nemlig dagene lengre, været bedre, vannet varmere, jorbærene søtere, morellene saftigere, myggstikkene flere, beina brunere og isen større. Ja, alt var bedre før som de sier, og da passer det jo godt å presentere disse bildene i skikkelig vintage stil, her jeg sitter og forsøker å lære meg Photoshop Actions. -Akkurat slik jeg ser Vasskalven for meg hvis jeg lukker øynene en nitrist dag i Mars.

Og jeg vil så fryktelig, fryktelig gjerne at mine egne barn skal oppleve øya og barndom her akkurat slik jeg selv gjorde det- en gang i tiden da vi faktisk fikk fisk på kroken og sprang sorgløse rundt på øya med fettere og kusiner fra tidlig til sent og ikke satt inne i regnværet og spilte Angry Birds på Ipaden, men gjorde vintage ting som sikkert har gått ut på dato- som å fiske krabber på brygga, bygge hytter i trærene og leke "Boksen Går".

Som sagt bærer ikke interiøret preg av forandring; her er det ekte vintage representert av florlette gardiner, blomstrete tapeter, gammelrosa vegger, malerier av båter og svart- hvitt fotografier fra en tid som er forbi.

Siden sist..

For de som ikke følger oss på Instagram kan vi rapportere om at vi har gjort dette:
* ..Hatt bilde på trykk i SurfNorge
* ..Spist melon i sola den ene dagen det var skikkelig varmt
* ..Vært på shopping i hovedstaden (Ja, når man ikke bor i Oslo lenger er det faktisk litt stas...)
* ..Besøkt Blaafarveværket, der man kan klappe dyr og sitte på traktor
* ..Kjørt båt og sittet på helten Max´(morfar) sitt fang i snekka
* ..Herman har hatt sin første ferie på hytta på Vasskalven
* ..Kjørt masse båt til Sandøsund for å spise is
* ..Spist ferske fiskekaker fra brygga med solbriller på
* ..Begynnt i ny barnehage med tøffe klær fra Polarn O. Pyret
* ..Fylt 3 år og blitt STOR gutt
* ..Badet i Klopptjern
* ..Blitt hele 9 uker!!!

3 ÅR- Hurra for Oscar!

Hurra for den kjære, lille gutten vår som er så livlig og glad!!! Tenk at det er 3 år siden Oscar kom til verden i rakett-fart og snudde hele vår verden på hodet! -Til det bedre! Jeg hadde aldri trodd at tre år kunne gå så forferdelig fort, samtidig som det er akkurat som om han alltid har vært her, og det er utenkelig å se for oss livet uten lille O. Tre år har gått siden vi plutselig sto forvirret med det lille nøstet i armene våre på sykehuset og lurte på om han virkelig skulle være med oss hjem når de klønete fingrene våre såvidt kunne bytte en bleie- til de siste årene som har vært fulle av små og store øyeblikk.

Vi har heiet frem de første skritt og jublet over små tenner som har poppet frem, fulgt deg til første dag i barnehagen og de store skritt ut i verden på egenhånd- til utallige ørebetennelser, timer på legevakten, og søvnløse netter som plutselig er glemt! Og nå er han en stor gutt som synes is og tomatsuppe med makaroni er det beste i verden, er veldig opptatt av lastebiler og gravemaskiner- og spør og lurer på så mye rart;

-Som om hvorfor akkurat Tirsdag må komme etter Mandag, hvorfor "Store Maskiner" ikke er på Barne-TV når det er sommerferie, hvorfor vi ikke bare kan ha kruttonger til middag hver dag, hvorfor sneglene går så sakte og vi så fort, hva slags hus Hufsa egentlig bor i, og hvorfor det er bilde av "Bernt og Erling" på bleiene til Herman. Du undrer deg over alt mulig rart, og utfordrer meg hver dag; jeg må vri hjernen min, forsøke å finne gode svar, forklare alle slags saker og ting, sette grenser, rose, skille mellom rett og galt. Hver eneste dag er full av kjærlighet og glede, men også tårer, trass og utfordringer. Men én ting er sikkert: å få være mammaen din er en fantastisk gave og en reise som jeg er så heldig å få være med på- jeg er uendelig glad i deg langt inni morshjertet mitt, og gleder meg over hver eneste dag sammen med deg, lille venn! GRATULERER MED DAGEN!!

Bæreglede!

Og når vi først er inne på mammablogging.. Da må jeg bare få sagt hvor sjeleglad jeg er for at jeg bestemte meg for å bære rundt på babyen denne gangen! Jeg var litt skeptisk, og har alltid sett for meg "bæremammaer" som en gjeng med høy- intellektuelle, barbeinte og økologiske damer fra øvre Tåsen, pluss at det ikke fungerte helt da jeg forsøkte sist med Oscar. Men når sant skal sies var ikke motivasjonen helt til stede heller- og det må den nesten være for at en skal lære å vikle seg inn i et 5 meter langt sjal...
Ihvertfall for en vimsete og utålmodig sjel som meg. Jeg hadde Babybjørn som jeg brukte til Oscar som fungerte helt greit, men jeg hadde alltid følelsen av at han ikke satt helt optimalt oppi der og jeg hadde ikke armene fri på samme måten.

Elastisk sjal fra Babylonia. Valgte en nøytral farge som funker til hverdags og fest i en lys farge som anbefales for sommerbabyer.

Men lille Herman elsker å være oppi sjalet sitt og være tett inntil meg! Han sover ikke så mye ellers, men i sjalet sovner han etter max 2 minutter. Og så får jeg armene fri og får gjort littegrann mens han sover- og blir ekstra mobil med tanke på at jeg også har en liten 3-åring å ta meg av! En annen grunn til at jeg ønsket å bære denne gangen er at vi er en familie som er glad i å være ute og gå i skogen- helst litt utenfor allfarvei- på kronglete skogsstier osv. Og dit kommer man jo ikke med barnevogn..

Elastisk sjal fra Wrapsody- Bali Stretch: er tynt som en bomulls-tshirt, supermykt og noe mer stretchy sjal med fine mønstre som er laget av batikk- kunstnere på Bali, Indonesia. Perfekt å bære i når vi skal til Frankrike i August.

Jeg grublet lenge og vel på hvilken bæreform som ville passe meg best, og valget falt tilslutt på et elastisk sjal- en Tricot Slen fra Babylonia. Har fått mange gode råd og "opplæring" av min bæreglade venninne Ellen, og av henne har jeg i tillegg fått en nydelig selvsydd mei-tai, et statisk sjal, og fått låne et tynnere og mer stretchy sjal fra Wrapsody- som er utlånt med tanke på å bruke det i varmere strøk senere i sommer.
Ved siden av det praktiske er det hyggeligste ved å bære nærheten du får til barnet, og en bonus er at man får så utrolig mange hyggelige blikk og kommentarer fra fremmede hvor enn jeg går- og man kommer i snakk med alle slags folk!

Statisk sjal. I en alder av 3 har Oscar blitt for stor og tung for Norrøna-meisen. Men når små bein er slitne kan det være greit å ha dette sjalet med i sekken for å bære på ryggen.

Jeg vil anbefale alle nybakte foreldre å vurdere denne typen bæring på det varmeste, og et tips er å alliere deg med en god bærevenn for råd og tips om knytting osv- så ikke man blir stoppet på Teknisk Museum og får sjenn av høyintellektuelle og økologiske (men ikke barbeinte..) damer fra øvre Tåsen fordi man har knyttet feil..

Mei-tai. Kan brukes fra nyfødt til store 3-4 åringer og også et alternativ å ha med i sekken. Da denne er litt kjappere å komme inn og ut av enn sjalet (om det ikke er knyttet på forhånd) er denne genial til å ha i bilen til inn og ut av butikken, levering i bernahagen, etc.

Norrøna meisen har vi brukt myyyye på utallige turer fra Oscar var  7 måneder gammel. Denne meisen er den letteste på markedet og har i tillegg det største oppbevaringsrommet. Ikke "tak" hvis det skulle regne men det har vi løst med å ha en regnponcho liggende i rommet. Pulk og meis har vært to svært viktige verktøy for at denne familien har kommet seg ut og fått løst litt endorfiner, og en kilde til mosjon og fine naturopplevelser sammen!

Man blir rett og slett litt "frelst" og på tettinntil.no kan du møte andre bærefrelste. De oppsummerer bæring slik:

Nybakte foreldre erfarer at babyer trenger mye nærhet. Spedbarnstiden kan gjøres betraktelig lettere ved å anskaffe et verktøy som lar deg gi trøst, nærhet, varme, smertelindring, kos - og samtidig gir deg frie armer. Bæring fremmer faktisk også melkeproduksjonen!

Etterhvert som barnet vokser blir radiusen større, men hun setter fremdeles pris på tryggheten nær mamma og pappa. Små, trøtte bein som trenger å hvile blir gode som nye etter en stund på ryggen. Skogsstier kan erobres, trapper forseres, du kan gå forbi heiskøen og vite at du ikke trenger bruke tiden din i den. 

HURRA FOR SYRINVEIEN 3! Og noen tanker..

I disse dager er det ett år siden bloggen Syrinveien 3 ble til! På dette året har Syrinveien 3 blitt et morsomt fristed der jeg kan uttrykke meg i ord og bilder- og har gått fra å være en ren interiørblogg til å etterhvert omhandle også littegrann hverdag- og familieliv.
Og nettopp i den anledning har jeg gjort meg noen tanker.

I Dagbladet Magasinet tidligere i år skriver Trude Ringheim i kronikken "Kvalmt Perfekt" at såkalt mammablogging bør forbys på bakgrunn av at mammabloggere er en gjeng konservative husmødre som gjennom bloggene sine serverer en iscenesatt og selvsentrert suppe av seg selv og eget liv- med barna i hovedrollen. -En fornærmelse mot barnas individualitet og integritet, da barnas deltagelse ikke er et valg de foreløpig kan gjøre selv, mener Ringheim. Innlegget i sin helhet er kanskje dratt litt ut av proposjoner, men jeg må også innrømme at jeg må si meg delvis enig i mye av det hun skriver.
For det florerer virkelig av pene mødre med pene barn i pene hus rundt om i blogg-land om dagen, og i likhet med Ringheim stiller jeg meg ofte spørsmål om hvorvidt disse bruker tid på barna sine fremfor å dokumentere det livet de kanskje burde vært mer til stede i- samt tidvis spekulativ og nesten hemningsløs detaljert skildring av familielivet. Men jeg har likevel behov for å nevne et par ting;

Jeg håper lesere av Syrinveien 3 og lignende blogger som omhandler interiør/hverdag/familieliv forstår at- som i vårt tilfelle- kun viser bruddstykker fra en hverdag, og langt fra vårt fulle og hele liv.
Som også består av kaotiske hverdager, fulle skittentøyskurver, diskusjoner om regninger som skal betales og kjedelige fiskepinnemiddager. Som jeg overhodet ikke har behov for å lufte her inne.
Det har blitt slik i mediehverdagen vår at vi til enhver tid dokumenterer hvor vi er, hvem vi er sammen med og hvor langt vi løper. Slik jeg ser det er årene med små barn kanskje noen av de mest slitsomme og utfordrende, men også de mest givende i løpet av hele livet, og som også byr på noen av de fineste øyeblikkene. For ved siden av det interiør-relaterte velger jeg fra tid til annen å dele små hverdagsøyeblikk- som fra min side verken er redigert eller iscenesatt.
Jeg håper da at lesere klarer å skjelne streben etter "det perfekte liv"- fra det å ha et positivt fokus. For jeg velger også å tro at det er hyggelig og interessant å lese om noe som er positivt- men som også gir et uredigert og nyansert bilde av virkeligheten. Her vil du aldri finne photoshopede bilder av en smilende, cupcake-bakende mor (dvs. meg:-) ) og to, små matrosdress-kledde barn, men små glimt fra hverdagen i og utenfor vårt gamle hus.

Jeg innrømmer selvsagt at jeg gjerne rydder et rom før det avbildes, men håper jeg ikke mistenkes for å være en som pynter på virkeligheten, fremmer noen form for redigert lykke, eller å være en slags ambassadør for det perfekte liv blandt fargekoder, oppussingsprosjekter, skogsturer og syltetøyoppskrifter her inne.
På generelt grunnlag er jeg tilhenger av at folk får gjøre som de vil uten å måtte tenke så mye på hva andre måtte mene, men håper at alle oppegående og reflekterte mennesker som velger å legge ut bilder av eget liv og barna sine på nettet- uansett sosialt medie- reflekterer over hva som legges ut- og definerer hvor egne grenser går.
Jeg føler på ingen måte et behov for å forsvare hva jeg selv gjør, men gjør meg alltids noen tanker i det grenser flyttes på. Og jeg ønsker å dele de med dere.

Med det sagt feirer jeg meg selv littegrann, og ønsker velkommen inn til alle som er innom Syrinveien 3 der jeg deler min interesse for interiør, våre huslige og kreative prosjekter- og små, enkle, men magiske og dog så realistiske hverdagsøyeblikk!

Saft&Sylt

Da vi fikk fixet opp hagen i våres var vi så heldige å få mange lass med jord fra naboen i Syrinveien 4, og med på lasset fulgte også en ripsbusk, en solbærbusk og en bringebærbusk. Og til tross for lite sol og mye regn bærer de nå store, solmodne bær- klar for innhøsting av små, ivrige fingre. Vi er glade for å ha arvet disse buskene, som sikkert har gledet små munner i Syrinveien 4 opp gjennom årene- og siden fuglene har fløyet fra redet i Syrineveien 4 vil buskene garantert være til glede tvers over veien her hos oss i årene som kommer også! 

Utålmodig har noen forsynt seg med små smaksprøver helt siden bærene var små, sure, grønne kart- og gleden er derfor stor over at de endelig er klare til bruk- og det som ikke får plass i munnen og finner veien ned i magen må nesten plukkes og syltes og saftes før det er for sent. Så nok en gang har jeg satt igang med friskt mot og en pakke "Jam"!

Syltetøy:

2 kg bær 1 liter vann 1 kg sukker 1 pk Jam syltepulver

Fremgangsmåte: Rens og vask bærene. Kok bær og vann i 15 minutter.  Tilsett syltepulver og kok blandingen i ca 2 min under omrøring.  Ta kjelen til siden og tilsett sukker. Rør godt til alt er oppløst. Fyll straks på varme glass og skru godt igjen  og sett glassene på hodet til de er avkjølte.